SKJEBNEUTFOLDING: EN REFLEKSJON OVER FORHOLDET MELLOM SKJEBNE OG FRI VILJE

Et av de viktigste eksistensielle spørsmålene gjennom tidene, en gåte menneskeheten har forsøkt å løse så lenge de har hatt evnen til selvrefleksjon, er i hvilken grad menneskelivet er kontrollert av en allmektig skjebne eller selvstyrt av individets frie vilje.

Tidligere hadde folk hovedsakelig et fatalistisk verdenssyn. Den generelle antagelsen var at bak all erfaring er det en overveldende kraft som trekker i trådene og bestemmer. De kalte enten denne makten Gud eller brukte mer filosofiske begreper som skjebne, forutbestemthet eller karma. Fra renessansen og utover, og i økende grad gjennom industrialiseringens og rasjonaliseringens tidsalder(e), har skjebnene og gudene mistet sin betydning. I dag blir de stort sett sett på som sjarmerende symboler på en uopplyst fortid – uten særlig relevans for våre liv i dag.

Hånd i hånd med skjebnens fall kom fremveksten av den frie viljen. Allerede de greske filosofene satte den frie viljen høyt. Men som den viktigste determinanten for den menneskelige erfaringen, har den bare hatt en relativt kort karriere. Hvis vi spurte 1001 mennesker i dag på Oslos gater, ville jeg anta at 90 % ville bekrefte at det først og fremst er deres vilje og deres valg som skaper opplevelsene i livet deres, pluss en viss mengde tilfeldighet som er utenfor min – individets – kontroll, mens skjebne og forutbestemthet er henvist til gammeldags overtro.

Min egen søken etter å finne ut om forholdet mellom fri vilje og skjebne fikk fart rundt 17-årsalderen. Moren min ga meg min første astrologilesning, som åpnet et helt nytt univers for meg. Rundt samme tid oppdaget jeg synkront en bok i (igjen, morens) bokhyller med tittelen Skjebnens makt av Thorwald Dethlefsen, en strålende (og vanskelig) tysk psykolog og kosmolog. Boken blåste hodet mitt (åpnet) ytterligere og satte livet mitt på en kurs jeg ikke har forlatt siden.

Jeg skal spare dere for detaljene fra min egen tour de force gjennom emnet de siste 40 årene og gå rett til kjernen av det jeg per i dag har krystallisert meg til å være livets ligning , dynamikken mellom skjebne og fri vilje. Ta det med en klype salt – eller en fingertupp vill honning. Denne ligningen gjenspeiler først og fremst min versjon underveis og ikke en konklusjon:

Ingenium + Fri vilje = Utfoldelse av skjebne

Ingenium: Det medfødte geniet

 Hvis vi nøster opp trådene i ligningen lag for lag, kommer vi først over begrepet Ingenium . Jeg elsker det begrepet og synes det er flippin'genius ! Faktisk er det et latinsk ord. Ingenium betyr like mye som «medfødt geni». Medfødt refererer igjen til det man er født med. Etymologien til geni er også noe opplysende, da det betyr «medfølgende ånd til stede fra fødselen av». Med andre ord refererer ingenium til geniet et individ er født med. Hvis vi skulle dele opp ingenium i hoveddelene som skaper dets helhet, ville vi finne at det er sammensatt av summen av individets medfødte potensialer . For å være presis, den spesifikke, innfødte pakken med 12 primære potensialer som ethvert menneske har mottatt som en velkomstgave inn i denne dualiteten. En bærekraftig gave som aldri trekkes tilbake eller tilbakekalles. Hvis vi skulle oversette dette til en kosmisk formel, ville det se slik ut:

Ingenium = P1 + P2 + P3 + P4 … + P12

Dermed er ingeniet summen av potensialene individet er født med.

Hvor denne unike pakken med fantastiske potensielle gaver kommer fra, ville være en lengre diskusjon. La oss foreløpig jobbe ut fra premisset om at uansett hva et menneske kommer til denne verden med, er det «gitt» – «gitt» i den forstand at det ikke har vært bevisst involvert i beslutningsprosessen. Fri vilje er på dette stadiet på sitt minimum, mens en større logikk er operativ bak kulissene. Logos, den overordnede kosmiske intelligensen, er dermed den utøvende produsenten av individets «opprinnelige skjebne», og finner sitt uttrykk i ingenium , pakken med alt som er «gitt»: genene, familiesystemet, «maskinvaren», potensialene. Ingeniører ville beskrevet ingenium som individets standardoppsett .

Mer biologisk anlagte mennesker antar at disse «gitte» faktorene er et resultat av det genetiske lotteriet, uten noen implisitte intelligente logos involvert – en rent tilfeldig prosess. Mer meningsaffine mennesker betrakter pakken av medfødte potensialer som en del av en større plan – både med hensyn til individets overordnede reise («individuasjon») og hans/hennes yrkesmessige bidrag til det kollektive bidraget («evolusjon»).

Alt dette innebærer at Ingrediensen i ligningen vi kaller ingenium innebærer naturlig nok en betydelig innflytelse fra en allvitende, en allvitende intelligens. En transpersonlig kosmisk logikk som sikrer at individets opprinnelige rammeverk er satt opp 111 % perfekt i fødselsøyeblikket – objektivt sett et upåklagelig utgangspunkt for hva det enn er denne sjelen trenger å lære, utvikle seg og bli i dette livet. Det vil si at i denne innledende fasen har skjebnen absolutt overtaket, mens fri vilje – evnen til å ta bevisste valg – effektivt er nede på null.

Etter min erfaring er det individuelle horoskopet det verktøyet som tydeligst beskriver både helheten av ingeniet og, mer spesifikt, dets komponenter, potensialene.

På en mer (trans)personlig note – som et menneske i 60 år og terapeut i over 30 år (i denne inkarnasjonen) – opplever jeg at den sentrale menneskelige tragedien, og alle dens ringvirkninger (vanligvis referert til som «våre problemer»), dreier seg om mangelen på bevissthet om den helt utrolige mengden potensial og talent (her referert til som «oppfinnsomheten») som hver og en av oss har blitt presentert for ved fødselen.

Og at flertallet av mennesker, for hvert år som går på planeten, ubevisst distanserer seg fra denne gaven – og lar glemsel og hverdagslige banning spise opp all magien som livet er.

Min oppfatning er at det skal være 180 grader omvendt: at individet omfavner sin oppfinnsomhet mer og mer for hver dag, og for hver mil på individualiseringens vei – og synkront skaper et liv som i økende grad er i samsvar med ens spesifikke sett med potensialer.

Den frie viljen

Heldigvis gir disse kosmisk arrangerte predisposisjonene til ingenium bare det karmiske rammeverket – et utgangspunkt og ikke en konklusjon à la «din skjebne er overstått» – allerede før du i det hele tatt har begynt å leve livet ditt.

Dette bringer oss til den andre like viktige komponenten i livets overordnede ligning: den frie viljen . Denne ingrediensen ser ut til å operere på motsatt side av spekteret. Mens den karmiske predisposisjonen som ingenium gir ser ut til å være utenfor vår personlige kontroll, handler komponenten av den frie viljen potensielt om individets makt . Den polare motsetningen til skjebneindusert determinisme, den frie viljen, handler om å ta kontroll og påta seg fullt, selvstyrt ansvar.

For å avkode modus operandi for fri vilje, må vi forstå at den i utgangspunktet motiverer seg selv ut fra individets subjektivitet . Subjektivitetens natur er (in)formet av all den personlige bagasjen som er akkumulert i løpet av ens biografiske, psykologiske, psykogenealogiske* og metapsykologiske fortid.** Man trenger ikke å være en rakettforsker (psykoforsker) for å forstå at med en så flerlags pakke av fortid tilknyttet, er den frie viljen kanskje ikke fullt så fri som navnet antyder. I virkeligheten er det et mylder av bånd knyttet til seg, som usynlig og kraftfullt trekker fra den psykologiske undergrunnen, slår og smekker, kaster og forvandler viljen til mange uberegnelige bevegelser og beslutninger. Erfaring viser at psykologisk forvikling sjelden er den beste rådgiveren – og den såkalte frie viljen er tilfeldigvis den første adressen subjektiviteten bruker for å uttrykke sine skyggeaspekter. Derfor er det viktig å ha en klar forståelse av at den frie viljen bare potensielt er fri, mens den i virkeligheten stort sett er ufri.

Som alltid i dualitet, finnes det et potensial for ethvert problem. Potensialet her er å sette viljen fri, befri den til sin sanne natur. For å komme dit må individet fjerne så mange lag med forviklinger fra fortiden (biografiske, psykologiske, psykogenealogiske og metapsykologiske) som mulig. Jo mer subjektivt materiale som bearbeides og løses, desto mindre vil det forurense kvaliteten på ens valg, og desto mindre ufri er viljen i sin beslutningstaking.

Valg er aksen som den frie viljens hjul dreier seg rundt. Valg er viljens primære uttrykk, dens verktøy og språk. Hvis beviset ligger i puddingen, så er puddingen her kvaliteten på valgene – beslutningene som tas dag for dag, time for time, minutt for minutt.

Men hva er de beste mulige valgene? Finnes det noe slikt? Finnes det et gyldig kriterium vi kan bruke som en orientering for å skape det best mulige resultatet i utfoldelsen av vår individualisering, vår reise til vårt objektivt foreslåtte mål?

Svaret er like enkelt som det er logisk: de objektivt sett beste valgene skjer når den frie viljen tar valg i samsvar med sin oppfinnsomhet , i samsvar med den medfødte pakken av potensialer man er født med. Jo mer det subjektive og det objektive er på linje i enhver beslutning, desto enklere vil flyten av individualisering mot ens skjebne-bestemmelse være.

Det kan ikke understrekes nok: det er summen av valgene som representerer vendepunktet – som avgjør eller ødelegger det for individet (eller noe midt imellom, dvs. bare delvis avgjør og delvis ødelegger det). Det er her, i den andre fasen av prosessen, at individet virkelig kan utøve handlekraft over sitt liv. I den frie viljen og dens valg ligger fullt selvansvar, 100 % og ikke én prosent mindre. Det er her kvaliteten på å bli ens skjebne i utvikling avgjøres.

*refererer til materialet fra de dypere lagene i familiesystemet, genealogien.
**peker mot lagene av forviklinger fra tidligere inkarnasjoner.**

Utfolder skjebnen

Livets ligning er en tretrinnsrakett: den har et definitivt utgangspunkt, den karmisk induserte standardinnstillingen ( Ingenium ), etterfulgt av et stadium som er rent prosessorientert (valgene til den potensielt Frie Viljen), som fører til – som alle ligninger lever opp til navnet sitt – et resultat.

For min smak er begrepet «resultat» altfor statisk. I min livsbok er ikke utfallet en konklusjon i form av en uforanderlig finalitet, men snarere et resultat under utvikling – et potensielt utfall som stadig utfolder seg i forhold til det dynamiske samspillet mellom det gitte i Ingenium og de valgene viljen tar i et gitt øyeblikk av livets prosess.  

Dette resultatet-under-produksjon er ment å lede et sted – en destinasjon. Ikke en definitiv, forhåndsdefinert destinasjon, men (igjen!) en destinasjon-under-produksjon. Derfor gir det perfekt mening for meg at ordene «skjebne» og «destinasjon» begge stammer fra de samme etymologiske røttene. Begge peker mot et fremtidig potensial (eller en potensiell fremtid).

Det er derfor jeg kaller utfallet av ligningen den utfoldende skjebnen. Den bærer i seg en lengsel etter å utfolde seg som en lotusblomst, en visshet om hva og hvordan man potensielt er ment å være, hva ens sanne natur er – og er ment å bli. Det er et kontinuerlig press for å bli den skjønnheten, å realisere dens kraft, dens vakre kraft, dens mektige skjønnhet. Fra fremtiden kommer et kall, en vinking til destinasjonen, bevegelsen mot realisering – potensialer som har blitt en realitet gjennom den alkymistiske prosessen mellom det gitte ( Ingenium ) og det bevisst valgte (den Frie Viljen).

Men en potensiell fremtidig skjebne er bare en mulighet. Potensialene kan heller aldri utfolde seg helt. Eller bare delvis. Eller de kan begynne å utfolde seg – og så lukke seg igjen som en østers. Alt er mulig. Det er derfor potensial betyr «mulig kraft» og ikke «garantert kraft». Hvis ens subjektive valg ikke stemmer overens med det objektivt gitte, kan frøene tørke ut.

Heldigvis – så utrolig heldige at vi ikke engang innser det – gjør livet og dets logos alt i sin makt (og det er ikke lite) for å støtte individet underveis, slik at de kan nå sin angitte skjebne. Det er et så perfekt* støttesystem som ufeilbarlig sender 100 % adekvate signaler og situasjoner til individet, døgnet rundt, 365 dager i året, og dermed skaper det plettfrie miljøet for hver av oss til å bli det vi er ment å være. Det vi er bestemt til å være. For at vi skal nå vår skjebne og destinasjon.

Naturligvis er det i livets beste interesse. Jo mer et individ blir den beste versjonen av seg selv, jo flere potensialer når sin destinasjon og fulle kapasitet, desto bedre for selve livet. Jo mer selvrealisert et menneske er, desto mer kan de bidra til den kollektive utviklingen, og dermed skape en vinn-vinn-situasjon, både for livet som helhet og for individet i prosessen.

*Jeg prøver å unngå å bruke ordet «perfekt» når det gjelder mennesker og deres prosesser, rett og slett fordi kravet om perfeksjon legger for mye press på sjelen. De eneste gangene jeg bruker begrepet er når jeg snakker om livets og kosmos' design. Der er virkelig alt 100 % «rent».

Oppsummering*: 50/50!

Det står skrevet i stjernebildene – og du skriver de andre 50 %.

Som du har forstått, støtter jeg verken ideen om livet som en fatalistisk forhåndsbestemmelse der man bare er tvunget til å handle uten spillerom, og jeg kjøper heller ikke oppfatningen av den ubundne frie viljen som den eneste avgjørende faktoren for livets erfaringer. Det er selve dynamikken mellom disse to – samspillet mellom den predisponerte, karmisk induserte Ingenium -pakken av potensialer og handlingene av det bevisste valget av fri vilje – som gjør susen (eller ikke). Man kan si at Ingenium representerer rammeverket for individets liv, med rikelig – men ikke tilfeldig og med bestemte grenser – plass for den frie viljen til å lære å ta informerte valg, dvs. de som er i samsvar med rammeverket. Mellom rammene står du fritt til å male dine egne bilder. Dette betyr en enorm mengde frihet – men fortsatt innenfor et sterkt, uforanderlig rammeverk. Denne tilsynelatende paradoksale logikken om å være enormt fri og samtidig bundet til et bestemt standardsett med betingelser er noe vi må lære å balansere i realiseringen av livene våre.

I den forstand skapes den karmiske disposisjonen og det viljestyrte valget som likeverdige og har egalitære betydninger. Hvis jeg var statistiker, ville ligningen koke ned til et 50/50 delt ansvar mellom karmisk disposisjon og fri vilje.

Individuasjonens bok , om individets utfoldende skjebne, skrives underveis, i hvert nanosekund av her og nå. Ingen persons manuskript har en bestemt slutt hugget i stein. Sidene kan se helt tomme ut, men det er de ikke. Sidene er fylt med en usynlig blåkopi, magiske mantraer, kraftige potensialer og skjulte bilder som leseren/skribenten av sitt liv trenger å lære å avkode og bringe til live.                             

Lykke til med lesing og skriving!

Opphavsrett Olaf Solarson, 2025